Reisebrev nr 36: Hong Kong - En natt og så hjem

Det var faktisk ganske herlig å forlate ståket i India og sette seg på nattflyet til Hong Kong. Dit kom vi grytidlig på morgenen onsdag, og dro rett til Hotel Mira. Heldigvis fikk vi sjekke inn kl 0800 om morgenen, ellers tror jeg vi gladelig hadde betalt for en ekstra natt, for Roy sin mage hadde ikke oppført seg pent etter flymaten.

Hotellet var bare det råeste vi noen gang har bodd på! Vi visste at standarden skulle være bra, men dette var virkelig et designerhotell av ypperste klasse med mange høyteknologiske finesser som internett på 42” flatskjerm, Bose stereoanlegg, egen computer med mer. Badet var innebygget i et glasshus inne i rommet, og vi brukte litt tid for å finne utav hvordan vasken og lysene virket.

I Hong Kong var det shopping som sto på programmet. Mens Roy hvilte ut på rommet etter den søvnløse natta på flyet, tok jeg meg en rekognoseringsrunde i butikkene. Men jeg må si jeg ble skuffet, vi syntes det var altfor dyrt og kunne ikke helt skjønne at dette skulle være shoppingens mekka når det var samme prisene som hjemme?

Roy kom seg heldigvis, og vi dobbelsjekka valutaen, og fant ut at vi hadde tenkt helt feil ang Hong Kong dollaren. Dermed måtte vi ut på rekognoseringsrunde nr to, og da skal jeg si pipen fikk en annen lyd. Alt av elektronikk var minst 30-40% billigere enn hjemme, og da ble det straks særdeles mer spennende. Etter timevis i butikker og enorme runder med pruting, kom vi hjem til hotellet med en liten bærepose. Jeg hadde visst reist helt til Hong Kong kun for å anskaffe meg en mus til laptopen, for det var det eneste utbyttet mitt. Roy derimot gjorde det strålende, etter å ha vært innom sikkert 10 optikere, klarte han å finne et par råtøffe briller som han pruta ned til halvparten av det som sto på prislappen. Og brilleglass satte de inn på under en time. Særdeles effektivt.

Vi hadde funnet ut at vi skulle handle iPod høytaler, men vi ble så uvenner med den eneste fyren som solgte det merket vi skulle ha, at jeg nesten fryktet slosskamp. Vi pruta ned til en pris, var ikke fornøyde, og kom tilbake seinere. Da var fyren vi hadde forhandlet med borte, men en annen var villig til å gå mye lavere i pris. Da ble vi også fornøyde. Men så kom selvsagt han vi hadde startet forhandlingene med. Og han ble så rasende da han fikk høre hvilken pris vi hadde blitt enige om at han sporenstreks sa ”shop closed” og pekte med dirrende finger på den andre fyren og sa ”he no work here”. Vel, det ble ikke iPod høytalere.

Dette blir den siste bloggen for denne gang. Nå er det rake veien hjem, utrolig nok er vi begge klare til å returnere til hjemlandet. Og jeg kommer hjem som jeg reiste, snydens forkjøla. Men ikke svineinfluensa… Og Roy gleder seg som en unge til fersk torsk som han skal lage til middag i morgen.

Til slutt vi bare takke alle som har skrevet kommentarer inn på bloggen vår: faderen (du fortjener nesten en premie for din iherdighet!), Line, Marte, Margunn, Marit, Åslaug & Bjarne, Berit, Alrik & Tone, Tone Marit, Rune & Randi, Vidar og Siamak. Da håper vi at vi ikke har glemt noen. Takk til alle som har fulgt oss på dette fantastiske eventyret!