Reisebrev nr 31: India - Maharajah byen Jaipur - "The pink city"

Det først Krishna tok oss med til her i Jaipur i går var "The Water Temple", et nydelig tempel ute i et sikkert skittent vann. I tillegg til kyr og hunder, var her også flotte utsmykkete elefanter og kameler som vi klokelig avsto fra å ri på. Jaipur kalles også for "the pink city", alle bygningene i gamlebyen ble malt rosa i anledning besøk av den engelske Prins Albert en gang på 1800 tallet. Men enten er vi eller inderene fargeblinde, for oss var det bitterligen oransje. Men vedlikeholdsprogrammet er sannsynligvis elendig, og det kan godt være at fargen en gang i tiden har vært rosa.

Etter all sightseeingen ble vi lokket inn på en tekstil fabrikk. Krishna får nok litt kommisjon dersom vi blir lurt til å kjøpe noe. Og for en gangs skyld gjorde vi det. Hele gulvet i butikken var til slutt dekket av sengetepper, sarier og alskens kostymer som flagrende ble hevet opp i luften mens vi satt på en benk og knapt klarte å skille det ene fra det andre. Men vi hadde bestemt oss, vi skulle ha tradisjonelle indiske drakter. Jeg løp i skytteltrafikk inn og ut av prøverommet og prøvde altfor små sarier, og til slutt gav "manager'en" opp. "You try this Ma'am, it is stretch". Og da ble det fulltreff.

Det var verre med Roy, han skulle jo selvsagt ha turban, og den måtte spesialsys. Og bukse hadde de heller ikke som passet, tror han har utviklet noen enorme leggmuskler etter trekkingen, så buksene var altfor trange. Dermed måtte buksa også spesialsys, skikkelig ballongbukse med livvidde til en elefant. Og dermed klarte "manageren" og lure oss tilbake i dag også for å hente antrekkene.

Her i Jaipur feires visst lysfestivalen "Diwali" i flere dager, for alle bygninger, småsjapper og skur var pyntet omtrent som til en norsk jul og raketter føyk i alle retninger. Og trafikkaos så det holdt så det tok sin tid å kjøre tilbake til hotellet.

I går kveld hadde vi middag i en restaurant som gikk rundt her på "OM Tower Hotel". Siden vi var så inne i tradisjonene ville vi ha mat fra Rajasthan. Temmelig slukøret ble vi da vi ikke engang fikk en pils til. "Only soft drink and water, Sir". Og kjøtt var det dårlig med, "only vegetarian Sir". Så vi satt der og spiste de kruttsterke grønnsakene mens restauranten gikk en runde rundt, og for å døyve krydderene gikk det med over en liter vann.

I dag har vi fartet rundt på sightseeing verdig en gjeng med japanske turister. Inn og ut av bilen hele tiden, "City Palace" og "Amer Fort". Utrolig flotte og utsmykkede byggverk, og Maharaja'en var også tilstede i palasset, men akk, vi så bare noen skarve etterligninger. Og det var selvsagt ikke gratis å ta bilde av disse gutta. Alle skal ha rupis, uansett.

Etterpå var det på tide å hente kostymene våre. Turbanen kom med en fyr på en moped, den var tydeligvis blitt spesialsydd på en annen frabrikk. Buksa til Roy passa perfekt, og silkesjal og alt var bare kanonbra! "Manager'en" gjorde noen spede forsøk på prakke på oss noen sengetepper, men nå var det stopp. Vi syntes vi hadde betalt altfor mye for dette allerede, så der fikk han ikke napp.

For å komplettere antrekket måtte vi selvsagt ha sko, dermed var det avgårde til ny fabrikk. Og vi ble igjen plassert på en benk mens sko ble pakket opp og plassert på føttene våre i en uhorvelig fart. Kamelskinn må vite. "Left and right the same" sa fyren, de gidder visst ikke lage forskjellige sko for venstre og høyre fot. Snart var hele gulvet i butikken dekket av sko, og dermed ble vi desto mer forvirra. Men til slutt kunne forhandligene begynne, og Roy var beinhard. Pruta prisen så langt ned helt til fyren bare rista på hodet og sa OK og kalte Roy for "the computer".

Ble vi ikke flotte vel? Legg spesielt merke til snurreduppene på skoa til Roy! Klikk på bildet!

Og for å gjøre det hele litt mer autentisk har jeg ved nærmere ettersyn en svart tann (det hersens peanøttskallet...)