Welcome to India sa mannen i "immigration" på flyplassen i Delhi. "Thank you" svarte vi og forsvant ut i 32 varmegrader. Av med fleecen, herlig! Og utrolig nok sto det en mann med skilt "Gro Ness" og ventet på oss, vi var jo litt usikre på om meldinga var registrert på hotellet at vi ønsket transport fra flyplassen, så det var rett før vi bestilte ny taxi. Etter 24 timers reise føltes det herlig å se en mann med navnet mitt som ventet på oss!
Etter ca 5 minutters kjøring sto vi bom fast i trafikken. Og det var tut tut og tuk tuk på alle kanter. Ikke en bil innenfor synsvidde uten mindre enn 10 bulker.
Hotellet ble bestilt via nettet fra New Zealand, og reklamerte med at de var et flyplasshotell. Etter ca en halv time i bilen og uendelig mange tut tut seinere, skjønte vi at denne beskrivelsen var svært overdrevet. Det tok en time å kjøre til hotellet, hvilket ikke kan karakteriseres som nær flyplassen. Ikke med vår mest ydmyke holdning til denne fremmed kulturen. Men gratis internett, det hadde de! Og tydeligvis svært så stolte over at det til og med var hårføner på badet, for vi fikk egen demonstrasjon av hvordan denne virket.
Roy føler seg slett ikke bra. Han har visst mistanke om svineinfluensa siden det satt en fyr bak oss på flyet fra Auckland som tydeligvis var sterkt angrepet av noe i den dur. Og det hjalp heller ikke at det var nærmest hysteri i Hong Kong, med måling av temperatur på passasjerene og at alle sprang rundt med munnbind. Men jeg tror nå bare det er litt jet lag, og satser på at en god natts søvn fikser den biffen.
I morgen må vi opp klokken 0445 for å rekke flyet til Darjeeling. Trøtte og døgnville som vi er, hoppa vi rett i loppekassa og har nå funnet frem øreproppene for å stenge ute tut tut og fløytespill fra gaten utenfor. Og håper inderlig at vi hører vekkerklokka.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei dere i Indien
SvarSlettJa, dette leses unektelig som noe eksotisk, og vi venter med spenning på neste bolken.
Berit og jeg har ankommet New Orleans, har tatt inn på Ritz-Carlton, in the French Quarter må vite, hotellet preget av det, med hatte utstillinger fra Paris, og militær bilder inspirert fra Napoleons-tiden.
Og vi har internett på rommet, men betaler for det, som alt annet her på huset, for her er altså "no free lunch", som det heter her i landet.
Vi venter i spenning på neste reisebrev, om dere kommer videre, eller blir værfaste med svine influensa.
God tur
Faderen i New Orelans
Hei! Ja dere globetrottere, så var det India! Ser for meg Tuktukene ja, fartet rundt i sånne på SriLanka, en selsom opplevelse...
SvarSlettI dag er det Leiv Eriksonsdag i Amerika, for det er faktisk noen her som vet at vi kom hit før Spanjolene. Jeg har brukt dagen til å Scrappe hos en av de norske damene. Jeg var noe skeptisk i utgangspunktet, men det var faktisk veldig gøy. Hva blir det neste? Snart får jeg meg vel hårruller og egen "nailperson". Det har nemlig de amerikanske damene. I morgen skal Ingrid på Homecoming med ny venn. Tenk det, det er faktisk hennes første Date. Akk, ja som tiden flyr...
Håper været bedrer seg og at det ikke er schwineflu som har angrepet Roy. Her er faktisk en haug av studentene hjemme av den grunn, men vi er foreløpig gått fri. Stor Klem til dere!
Hei Gry og Roy. Kjempekoselig å lese bloggen.
SvarSlettVi har nå kommet oss hjem til kalde Norge. Det står respekt av bungyjumpingen på New Zealand altså. Vi hadde skikkelig drittvær vi også når vi var i Auckland. Det var bare å finne frem alle varme klær i kofferten. Gleder oss veldig til å lese hvordan dere har det resten av turen.
Kos dere masse. Mange hilsner fra Tone,Alrek og Samuel