Reisebrev nr 35: India - På kamelsafari i Jaisalmer

Tusen takk for hyggelige kommentarer fra Marte, Marit, Margunn og den alltid trofaste faderen. Og veldig hyggelig med tilbakemelding fra Alrik og Tone som vi ble kjent med på Fiji.

Kjøreturen til Jaisalmer var også lang, men heldigvis den siste. Jaisalmer ligger i Nord-Vest India, ikke langt fra den pakistanske grensen. Det store her er kamelsafari. Vi ble dermed kjørt til et slags ”guest house” som besto av hytter murt opp av kumøkk og fikk valget: enten overnatte i ørkenen eller overnatte i hytta. Vi som begynner å bli vel vante til kummerlige innlosjeringer, fant ut at ørkenen under åpen himmel er vel å foretrekke. Etter den obligatoriske te’en, samt at vi måtte vente til den verste heten hadde gitt seg, var det på tide å stige opp på kamelryggen.

Og av gårde med oss! Min kamel var 15 år, mens Roy sin var bare 9 år. Og det kunne merkes. Min kamel ville bare trave i ca 10 skritt før han skulle lunte igjen, mens Roy travet seg opp et godt forsprang. Når det skal sies, i den fisefarten som jeg hadde fikk jeg jo også sett et par ørkenantiloper som Roy freste forbi.

Engelskkunnskapene til kamelførerne var svært begrenset. Roy sin fører hadde vel et vokabular på omtrent 10 ord, men han snakket til gjengjeld hele tiden på lokalspråket til kamelen. Visstnok uten stans, han sang visst til kamelen også. Min fører hadde aldri gått på skole, men han hadde plukket opp litt engelsk av turistene, så vi forsto hverandre godt.

Etter kun en liten halvtime fikk kamelene øye på en brønn, og da nytta det ikke hvor mye førerene dro i tømmene. Vann skulle de ha. Og der sto de obligatoriske kyrne og drakk av samme brønnen som landsbydamene henta vannet i.

Etter en liten times ridning til kom vi opp i sanddynene, og der skulle vi se solnedgangen, spise middag og overnatte. Men vi var selvsagt ikke alene, her var sikkert et par hundre mennesker. Til og med en ”desert bar”! Dvs kameltrukket kjerre, men utvalget var upåklagelig, både whisky og cola.

Etter en fantastisk solnedgang la mørket la seg, da forsvant de alle mann som dugg for sol, og vi var de eneste som skulle overnatte under åpen himmel.

Middagen hadde kamelførerene ikke med seg, så den ene fyren måtte ri tilbake til ”guest house” for å hente maten vår. I mellomtiden studerte vi hvilke kryp som kom frem i ørkenen etter mørkets frembrudd. Heldigvis var det ikke noe skumlere enn svarte, store biller. Men de var det til gjengjeld mange av, og de labba bare rett over oss. ”Desert dinner”, ispedd noe knasende sand, var slett ikke ille, potetene var noe av det bedre vi har smakt!

Så var det tid for ”desert bed”. Heldigvis hadde vi med oss lakenposene, for de dynene vi ble tilbudt, hadde nok ikke blitt vaska siden de var nye. Og Roy, med myggnetting for anledningen, så nesten ut som en lokal dame med sari og hodesjal etter han hadde hoppa til køys.

Og ”desert bed’en” til Roy var så behagelig, at da det var tid for å brenne bål, hadde han slukna. Min seng var ikke av samme kvalitet, jeg lå selvsagt i oppoverbakke. Men det gjorde sitt til at jeg våkna mitt på natta, og da fikk vi se en stjernehimmel som vi aldri har sett før. På tusenvis av klare stjerner, og masse stjerneskudd!

Etter en nydelig soloppgang var det på tide å sette kamelsnutene i retur til ”guest house”. Vi følte jo at vi hadde sand overalt, så det var greit med en liten oppfriskning.

Sist på programmet i Jaisalmer var shopping i gamlebyen! Vi har handla sengetepper, og Roy levde seg så inn i prutingen at han nesten var like høylytt som inderne han forhandlet med. Og til og med på indisk-engelsk! Men det gav resultater, og vi er kjempefornøyde med endelig ikke å ha blitt lurt. Fullt så mye som tidligere i hvert fall, lurt blir man vel alltid?

Så var det tilbake til Dehli med nattoget, vi sa farvel til var trofaste sjåfør Krishna, og kom oss om bord på toget. Som til og med var eldre enn toga til NSB, og der lå vi en mer eller mindre som i et dormitorium. Vi lå på rekke og rad og to i høyden, polakker, indere, østerrikere og oss to. Og etter 19 timer var vi tilbake i Dehli hvor vi nå har tatt inn på Grand Godwyn hotell igjen og slapper av før flyet går til Hong Kong i kveld. Og ikke minst var det en herlig med en dusj for å få vekk all sanden etter Thar ørkenen og shiten fra toget.

Etter en natt i Hong Kong setter vi kursen hjemover, og kommer hjem seint på torsdag den 29. oktober.

Vi er begge skjønt enige om at India har vært et veldig spennende land og reise i, men at 3 uker er nok. India har veldig store problemer med overbefolkning, fattigdom, søppel i enorme mengder overalt og hygiene. Det har vært helt nødvendig å ha hoteller av noenlunde standard og flykte til når man har nådd dagens metningspunkt.Og trafikken er selvsagt et eget kapittel, det er tuting i ett kjør helt til man blir tussete i hodet. Men menneskene vi har truffet har bare vært hyggelige og hjelpsomme!