Reisebrev nr 25: New Zealand - Regn og atter regn på nordøya New Zealand

Nå nærmer det seg slutten på New Zealand oppholdet. Ingen kan vel påstå at vi har vært heldige med været de siste dagene. Det har regnet konstant, og i så voldsomme mengder, at vi nesten ikke har vært utenfor motellrommet her i Whatakane. Hit kom vi i går (søndag) og etter at Roy hadde hatt harde forhandlinger med resepsjonsdama, fikk vi gratis internett inkludert i romraten. Og godt var det, vi har mye å gjøre før India turen, og utendørsaktiviteter frister lite.

Nå sitter Roy og drømmer om farikål, det har vi enda ikke sett på menyen i dette landet som stort sett bare har sauer. Men på lørdagskvelden i Taupo spiste vi faktisk lammekoteletter. Det hadde jo vært en skam å ikke smake denne spesialiteten. Lørdagen var det faktisk et nydelig vær, og vi fikk gått oss en flott tur i Tangarino nasjonalparken. Line, du kjenner kanskje igjen denne vulkanen? De som har sett "Ringenes Herre" burde også kjenne igjen dette som "Mordor".

Vi hadde egentlig tenkte å være i Taupo og gå turer i nasjonalparken frem til vi skal til India, men søndag morgen var regnværet tilbake, så da fant vi ut at det var på tide å bevege seg videre. Å tro at vi skulle komme til bedre vær, var som å tro på julenissen. Det var akkurat like ille overalt, så da var det bare å finne seg et kjekt motell og forberede seg på innevær. Vi stoppet en liten stund i Rotorua, byen som har vulkansk aktivitet overalt, og til og med varme kilder midt inni byen. Men akk o ve, vi ble da dassblaute for det... Men lukta var umiskjennelig, det stinker råtne egg i hele byen. Lurer på om innbyggerene her er immune?

Optimistiske fant vi ut at det må da være bedre ved kysten, og kjørte til Whakatane. Her var det akkurat like ille, men vi blir her til i morgen.

I morgen kveld (tirsdag) flyr vi til India, og nå begynner tingene å falle på plass. Vi reiser først opp til Darjeeling i Himalaya og skal gå en 6 dagers fjelltur der. Kjempespennende! Ikke minst hvordan vi er i form til dette. På fjellet er det vel hverken strøm, SMS eller internett, så vi får se når vi klarer å gi lyd fra oss.

I mellomtiden drømmer Roy videre om fårikålen, og han begynner å bli så langhåret at han kommer sannsynligvis hjem med håret i hestehale. Tror han blir fin. Han truer også med å ikke barbere seg i India, men der har jeg satt foten ned. Hippitiden er over, til og med i India.

Skype er forresten en fantastisk oppfinnelse. Nå ringte Roy nettopp hjem for å organisere EU-kontroll på bilen, til den nette kostnad av 2 kroner. Han er heldigvis ikke så desperat etter fårikål at han holder på å sluke laptop'en. Forklaringen er mye enklere: høretelefoner er dessverre ikke på plass riktig enda, så samtalenes varighet begrenses av utholdenheten i armmusklene.

Som USA, har New Zealand har vært et fantastisk land å reise i. Kjempehjelpsomme mennesker og nydelig natur. Noe minner veldig om Norge, mens noe er helt anderledes. Det eneste vi kunne ønsket oss var et par solgløtt de siste tre dagene.