Reisebrev nr 33: India - Vakre Udaipur!

Onsdagen ble stort sett tilbragt i bilen, det tok nesten 7 timer å kjøre fra Jaipur til Udaipur, og så veldig mye interessant å se langs veien var det ikke. Vi hadde sett det meste før. Skur, falleferdige bygninger, skitne unger som skraper på bilvinduet, kyr i hopetall, menn som helt usjenert gjør sitt fornødne i veikanten, folk og fe som bor i telt på fortauet, folk som vasker seg på fortauet, folk som pusser tenna på fortauet. ALT gjøres på fortauet… Ikke så mye annerledes enn det vi allerede har sett. I bilen diskuterte vi, at jovisst var det fattigslig og mye søppel i Darjeeling, men det virket som om velstanden allikevel var et par hakk over det vi har sett i Rajasthan delstaten. I Darjeeling sprang det smilende unger rundt i skoleuniform og ropte ”hello”, det har vi enda ikke sett i resten av India. Men så er jo 40-45 % analfabeter, så kanskje ikke ungene i dette delstaten går på skole?

Hotel Natural i Udaipur var en tragedie. Natural, jaaaaa….. naturlig skittent, gammelt og rett og slett elendig. Ikke så mye som et håndkle eller en såpe på badet, maur i hopetall som kravlet rundt overalt, maling og murpuss som flasset av, og kun et yrlite laken på deling da vi skulle sove. Vi heiv oss sporenstreks på telefonen til reisebyrået i Delhi, men etter fire-fem telefoner og nesten tre timers ergrelse, måtte vi bare bite i det sure eplet og overnatte på Natural. Det er ferietid i India, og hotellene var fulle i hele Udaipur, men de forsikret oss om at de skulle finne et nytt og bedre hotell i morgen. Sjåføren Krishna ble også tilkalt, men han hadde allerede gjort det han kunne og forsøkt flere hoteller. Det var rett før vi heiv oss inn på Radisson til 1200 kr natta, vi har jo blitt bortskjemt med gode hoteller på Rajasthan turen, men vi tok til fornuft. Nå skal det imdlertidig understrekes at Natural selvsagt var som et luksushotell å regne i forhold til innlosjeringen på trekkingturen.

Lokasjonen til Hotel Natural var det imidlertid lite å utsette på, vi hadde utsikt til innsjøen fra rommet. Og alle insektene utenfor. Vi hadde middag på ”rooftop terrace” som faktisk ikke var så ille, men stakkars Roy som verken hadde inntatt vått eller tørt på hele dagen, turde ikke annet enn å spise litt ris. Dermed var det på’n igjen med magesjau. Og uten et toalett som kunne trekkes ned, var dette særdeles kjedelig. Det gikk med mange bøtter med vann. Da jeg våkna i dag morges hadde han kapitulert, lakenet var definitivt ikke stort nok for to personer. Roy lå dermed i den medbrakte soveposen og hadde hatt nok en søvnløs natt. Da fant vi ut at det var på tide med en antibiotikakur fra ”Travel Doctor” i New Zealand, og nå er han heldigvis på bedringens vei.

I dag har vi vært på sightseeing i ”City Palace” og et flott tempel med egen guide. Fantastisk flotte byggverk, men like mange folk som det var maur på hotellrommet, vi gikk og sto kontinuerlig i kø. Og et nydelig palass som ligger i innsjøen!

Vi var naturligvis særdeles spente på det nye hotellet vi var blitt lovet. Og det skal vi si var noe helt annet! Hotel Thamala Haveli er et hotell i et nydelig gammelt ombygd herskapshus. Marmor overalt, og en fantastisk flott takterrasse hvorfra vi ser rett ut på innsjøen, palasset og gamlebyen.

Nå smiler vi bredt igjen! Og da vi fikk se mer av byen i dag, kunne vi ikke annet enn å være enige om at dette er den reineste byen vi har sett så langt i India. Koselige trange gater med basarer og butikker og hvitmalte hus. Og kø på fortauet...

Og fra takterrassen ser faktisk byen flott ut, vi hører indisk musikk fra bakgatene og begynner virkelig å få følelsen av et annet India! Herlig!