Reisebrev nr 30: India -Taj Mahal og Roy får seg ny jobb

Vi kan berolige alle med at reiseforsikringen er i skjønneste orden, både mot rottebitt og kobrabitt. Men hvor langt det er til nærmeste siviliserte sykehus, er ikke godt å si. Og magene våre har klart seg fantastisk bra til tross for litt rumling og bobling.

I går forlot vi Delhi sammen med Krishna, sjåføren vår. Han er en smilende, men rolig fyr, som stort sett lar oss snorke i fred i baksetet.

På veien til Agra var vi innom flere severdigheter, men å huske navnene på dem? Uansett, Taj Mahal var den store attraksjonen. Og der ble vi ihvertfall ikke skuffet, for et mer fantastisk byggverk har vel ingen av oss sett. Og alt i marmor. Men selvsagt ble vi igjen overfalt av tiggere, selgere, guider og og fotografer som skulle ta bilde av oss foran et av verdens ny syv underverk. Vi hadde guide med, så fotograf var aldeles unødvendig. For han kommanderte oss i øst og vest og fortalte oss i detalj hvordan vi skulle positere, og tok fullstendig kontroll over kameraet. "You Sir here, you Ma'am here - your foot like this Sir, and look this way". Fyren knipsa sikkert 20 bilder på i underkant av en time.

Og en nydelig solnedgang fikk vi også med oss!

I går var det stor festival i hele India, "diwali" med raketter, fyrverkeri og stjerneskudd. Krishna syntes nok litt synd på oss som ikke var forberedt på dette, så snill som han er, hadde han kjøpt inn remedier til oss også. Vi tente stjerneskudd i gata foran hotellet blandt laushunder, kyr og folk.

Vi ble innlosjert på et nesten flunka nytt hotell, men hvor var de andre gjestene? Vi satt i ensom majestet i en restaurant i kjelleren. Helt til en kelner syntes litt synd på oss og lurte på om vi ville sitte på takterrassen og se fyrverkeriet? Dermed ble duk, tallerkener og mat båret opp 5 etasjer, og der satt vi igjen i ensom majestet. Så mørkt var det at vi ikke engang aner hva vi har spist. Etter hvert kom det et par stearinlys på bordet, men vinden tok fatt i flammen og dermed sto hele serviettholderen i full fyr. Og alle serviettene. Joda, det ble "diwali" på taket.

I dag har vi kjørt videre til Jaipur, hovedstaden i provinsen Rajastahn. På veien mente Roy at det var på tide og få litt innsprøyting til reisekassa, og prøvde seg som tuk-tuk sjåfør.

Helt greit det, bare han ikke skal være sjåfør for disse farkostene også. Da nekter jeg å sitte på!