fredag 16. oktober 2009

Reisebrev nr 29: India - New Delhi og Old Delhi og kobra

Hotellet vi bor på her i Dehli (er vi i Old eller New Delhi?) er virkelig bra. For en liten slant med rupis har vi fått et nærmest luksushotell i forhold til innlosjeringen i Himalaya. Takk til Lonely Planet! Både service og standard her helt på høyde med fem stjerners hotellene hjemme, og til bare en brøkdel av prisen. Men åpner man vinduet åpenbarer det seg en helt annen verden. Jeg våget meg til å åpne vinduet i går kveld, og det første jeg så var en mann som lå i gaten og sov og rundt ham pilte ikke mindre enn to rotter. Iiiiiiisj!!!

I dag har vi hyret privat sjåfør. Hotellet fikser alt, men som reisebyråmanne sier: "I love money, same if it is US dollar, australian dollar, Hong Kong dollar or rupis". Money talks, med andre ord. Men billig er det, så vi betalte med våre US dollars, mannen var både flink og sjarmerende nok til at vi fikk tiltro til ham. Krishna, sjåføren, skal kjøre rundt på oss de neste 10 dagene her i India. Og etter anbefaling fra Berit satser vi på Rajastan og ørkensafari. Det er så billig at vi ikke engang orker å begynne å organisere med overfylte tog og busser. Krishna, som sjåføren heter, har kjørt rundt på oss i hele dag. Og det er en befrielse og ha en bil å hoppe inn i for å få tingene litt på avstand. Her vralter kyrne rundt på motorveien, og menneskene sover i midtrabatten. Og hver gang bilen stopper, kommer det tiggere bort og skraper med neglene på vindusruten. En helt absurd verden på mange måter.Og fylt av kontraster. Men vi elsker det!

Vel så absurde er slangemennene. De har med seg en veske under armen, og så åpner de den opp og ut spretter en kobra som de fortryller med fløytespill. Roy kunne ikke helt dy seg og måtte bare bort å klappe uhyret.




Trafikken og søppelet er dessverre et kapittel for seg selv. Aldri har vi sett noe så ille. Alt hives bare rett uti gatene, søppelbiler eksisterer nok ikke. Og mennesker, sykkeldrosjer og tuk-tuker i uhorvelige mengder. Overalt. Heldigvis går trafikken i nokså lav hastighet, men nesten-kollisjon skjer omtrent en gang per minutt så vi sitter halveis med hjertet i halsen hver gang det nesten sier bang. Alle bilene har bretta inn sidespeilene av den åpenbare grunnen at da kan man kjøre enda nærmere sidemannen.

Ja. det er en ny verden og et eventyr.

Og vi gleder oss til Taj Mahal i morgen. Yes, yes, yes!

2 kommentarer:

  1. Ja det var vel godt å komme ned til "sivilisasjonen" og varmen igjen, kan jeg tenke meg. Litt av en tur dere har hatt, men siden jeg ikke har hørt et ord om koldbrann, gikk det jo bra :)
    5 stjerners? Dusj? Bil og sjåfør? Dere er jo nå i luksus, og ønsker dere en fin dag for å se Taj Mahal. Har hørt rykter om at de har veldig god te der.
    Klem fra Margunn

    SvarSlett
  2. Hei igjen
    Takk for praten på telefon i går. Dette nettet og Skype er fantastisk, og enda mer utrolig at det virker blant rotter og uteliggere, for fattig og rik i dette utrolige kontinentet dere er på, men der vel ikke de fattige har tilgang på slike ting, kanske ikke en gang på minimum livsnødvendingheter etter vår målestokk.
    Jeg forstår det er facinerende, og god og trygg tur videre. Jeg regner med dere er forsikret for tilgang på de beste sykehus, mot cobrabitt, rotteangrep, trafikkuhell og desslike, som får våre meget omskrevne svineinfluensafarer til sammenligning å bli en liten forkjølelese.
    Jeg er mest forundret over at magen holder, ikke minst for Roy.
    God og trygg tur videre.
    Faderen i Spanien som er rigget for lørdagsturen til Sierra Herdela.

    SvarSlett