Reisebrev nr 16: Fiji - Så kom regnet

Og det øser og det pøser ned. Men noe solbrente er vi, så det er for så vidt ingen krise.

Vi føler virkelig at vi er på en øde stillehavsøy på mange måter. Vi har ikke sett sivilisasjonen siden vi var i USA. Men vi har kost oss masse, og savner verken butikker, restauranter eller alt det andre som vi vanligvis omgir oss med.  Mobiltelefondekning har det heller ikke vært på denne øya, så vi lever i salig uvitenhet.

Nå har det blitt en stund siden sist vi blogga, og kortttidshukommelsen er ikke helt på topp. Forrige lørdag var vi fremdeles på Oarsmans Bay på øya Nacula. Vi bestemte oss for å hive oss på en utflukt, som denne dagen var en grottetur. Problemet var bare at den luringen som tok oss med, hadde glemt undervannsslykta, så vi kunne ikke dykke fra grotte til grotte. Hele turen ble med andre ord temmelig amputert. Men Roy klarte selvsagt å lure seg med et annet følge som kom, og som hadde den essensielle lykta, så han fikk utforska litt mer enn meg som er noe mer pysete. Men skuffende var det uansett, og det er vel unødvendig å si at vi pruta veldig kraftig på prisen på denne utflukten.

Da vi kom tilbake til hotellet, bestemte vi oss heller for å utforske korallrevet rett ved hytta vår, og snorklingen der var bare helt fantastisk bra. Det var bedre enn de fleste akvarium, og de pilte fisk i alle regnbuens farger rundt oss på alle kanter. Resten av dagen ble vi sittende på stranden å snakke med de andre nordmennene, Alrik fra Bergen, Tone fra Tønsberg og lille Samuel. Alrik, som du selv påpekte så har du et veldig uvanlig navn og du får ha oss unnskyldt dersom vi husker feil. De er også på en jorden rundt tur, og hadde vært på samme hotellet her på Fiji for syv år siden. Og de sa stedet hadde tapt seg. Men stranden og bademulighetene er helt suverene, og vi tror det skal bli vanskelig å finne et sted som slår dette! Men da de på søndagen både hadde gått tomme for sigaretter og cola light fant vi ut at det var på tide å forflytte seg til neste øy. Dessuten kom regnet, det bare pøste ned! Men vi var skjønt enige om at vi hadde hatt et fortreffelig opphold på Oarsmans Bay. Og på bildet ser dere en av hotelldamene i solnedgangen med Roy i bakgrunnen.

Vi reiste videre sørover til øya Waya hvor vi tok inn på Octopus Resort, og her hart vi vært i fire fantastiske dager. Det var virkelig opp et hakk når det gjaldt kvaliteten på innkvarteringen og maten, og selvsagt mye dyrere. På grunn av det voldsomme regnværet, fikk vi ikke den hytta ved sjøen som vi hadde bestilt siden stråtaket lakk som ei sil. Dermed har vi bytta bungalow her hver natt. Men regnværet ga seg i begynnelsen av uka og vi har hatt noen late dager på stranden, men snorklemulighetene var heller dårlige sammenlignet med Oarsmans. Vi har blitt kjent med mange hyggelige mennesker, blant annet et tysk/engelsk par som har giftet seg her nede. De hadde også vært på Oarsmans og reiste en dag etter oss, og da hadde de også gått tomme for hvitvin. Ingen værende plass for oss med andre ord. Og så er australsk familie som både hadde vært i Stavanger og på Sand! Verden er jammen liten. Her på Octopus er det aktiviteter hver kveld, det har vært internasjonalt krabberace, volleyballkonkurranse og i går var det alskens selskapsleker. Alle som kommer hit blir ønsket velkommen med sang og gitarspill på stranden, og selvsagt det obligatoriske Bula. På kvelden må de nyankomne delta i en kawa seremoni. Kawa er den lokale drikken som da går på rundgang i en bolle mens alle blir introdusert og ønsket velkommen. Vi som er hysteriske for å bli smittet av skumle sykdommer, hoppet over denne.

I dag regner det katter, og vi skal reise videre til en øy som heter Bounty som blir siste stopp her på Fiji før vi flyr til New Zealand natt til søndag.