Reisebrev nr 23: New Zealand - Køvandring på Franz Josef isbreen - og bilen blir ramponert av papegøyer

Da takker vi så mye for alle kommentarer rundt strikkhoppstuntet. Og ja, vi svever fremdeles litt på den, vi synes jo selv at vi var noen skikkelige tøffinger.

Gårsdagen tilbrakte vi stort sett i bilen, vi kjørte fra Queenstown til Franz Josef isbreen for å delta i neste ekstremsport, brevandring. Med tanke på at isbreen beveger seg flere meter per dag, følte vi jo også at dette var noe utrygt. I tillegg regner det bare ca 10 m i året der oppe, så vi så for oss en våt tur.

Det ble det heldigvis ikke, solen skinte fra nesten skyfri himmel, og med tanke på at det regner over 270 dager i året, hadde vi skikkelig flaks.

Vi ble ustyrt med guide med isøks, brodder, bresko (er det noe som heter det da?) og regnjakke og la i vei sammen med ca 50 andre. Isbreen er ganske fascinerende i seg selv med flott fargespill, rennende vann og ikke minst at den ligger tett inntil en subtropisk regnskog. Turen var temmelig stakkato, for guiden var svært ivrig med isøksa og skulle stadig vekk fikse på noen trappetrinn. Roy syntes det ble noe "dridlete", mens jeg syntes forsåvidt at tempoet var utmerket.

Nå har vi kjørt helt tilbake til Christchurch igjen, over et fantastisk flott fjellpass (Arthur's Pass). På en rasteplass der traff vi på 3 stk av papegøyearten. Utrolig innpåslitne sådanne. De hoppa rundt på bilen, og begynte å gnage på alt som var av gummi, og Roy klarte såvidt å redde et gummideksel som plutselig havna i nebbet på den ene. Da fant Roy ut at det sikkert var lenge siden de hadde spist, og begynte å fore dem med loff. Men fuglene må ha vært uthungret, for etter å ha fortært loffskiva, begynte de på vindusviskerene og deretter gikk den ene løs på bilantenna som han faktisk klarte å skru av hele 3 ganger. Og hver gang ble det litt panikkartet, for tenk om han hadde flydd avgårde med antenna på leiebilen?  Jeg forsøkte å formane med streng stemme "ikke bit", men enten skjønner de ikke norsk eller så ga de rett og slett blanke. Enden på visa ble at vi måtte skalke alle dører og vinduer og kjøre avgårde før bilen ble ramponert. Med to fugler som fremdeles hadde tilhold på taket mens den tredje hoppa ned på bilspeilet! Vi hørte at de drev og romesterte på taket flere hundre meter etter at vi hadde kjørt. For noen pøbler.