lørdag 5. september 2009

Reisebrev nr 12: USA -Nok er nok sier Roy - sure tær og snorking...

I dag morges var Roy fordufta fra rommet. Jeg fant han igjen i bilen hvor han påsto han måtte tilbringe natten på grunn av at jeg snorket verre enn en elefant og at tærne mine stinka verre enn kattepiss (har dette noe med genene å gjøre, faderen?). Hørt på maken... Jeg var mer opptatt av at han ikke engang hadde tatt av prislappen på bootsen når han først skulle ligge på utstilling, he, he....

Etter denne friske starten på dagen, har vi kjørt videre nedover Highway 1 som den observante leser vel har registrert at vi fant igjen i går. Det er for kjølig til å ha taket nede, men jeg tror vi iallefall støtte på minst 40 Mustanger i dag, og de har nesten vært totalt fraværende tidligere på turen. Sirius satelittradioen står innstilt på kanal 8 (hits from the 80's) og vi synger og traller oss nedover kysten. Herlig. Det var langt mellom byene, men vi så da litt dyreliv på veien. På et utsiktspunkt spratt det fire tamme ekorn rundtomkring, skikkelig søte, og ikke redd for å bli klappet av mennesker (på bildet sitter ekornet og lurer under steinen).
Da klippelandskapet tok slutt og strendene åpenbarte seg, fikk vi se masse elefantsel som lå dovne i solen. De var helt urørlige og gadd bare å bevege på seg for å skvette mer sand på kroppen. Dette gjorde de visstnok for å kjøle seg av (i 14 pluss grader og stiv kuling...) og for å beskytte kroppen mot solen. Kjempartig!
Nå har vi tatt kvelden på et motell i Cambria, Bluebird Inn, kjempekoselig plass! Byen er også virkelig trivelig, og i kveld skal vi flotte oss med middag på byens beste restaurant. Roy med boots, dag som natt.
I mellomtiden fant jeg ut at jeg skulle vaske klær på vaskeriet. Det jeg ikke visste var at dette kostet 3 daler per maskin i såkalte quarters. Siden jeg ikke hadde mindre enn 20 daler, puttet jeg denne på vekslemaskinen som deretter spydde ut quarters over hele gulvet og jeg måtte slukøret ned på alle fire og plukke penger. Vi har dermed nok mynter for ca 7 vaskemaskiner....

Så takker vi for alle hyggelige kommentarer fra dere som har fulgt oss så langt på turen, vi setter veldig pris på det!
Det skal også bemerkes at Roy fikk litt av en jobb etter stuntet i bagasjerommet, han vasker og vasker og vasker for å få låsolja av genseren. Og jeg har fått ordre om å vaske sandalene mine (Marte, ringer det noen bjeller fra Belize?)

5 kommentarer:

  1. Hei.
    Det var ikke Roy selv som snorket altså...? :D
    Er ellers en smule overrasket når det gjelder den så smått utviklende "amerikansiseringen" av Roy. Først så har han skjønt hva som er skikkelig bil, og jammen så slo han til med boots også. Hvor skal dette ende??

    Lykke til videre på reisen

    Vidar

    SvarSlett
  2. Hmmm... stygg skriveleif i forrige innlegg, men meningen kom kanskje frem uansett... :)

    Vidar (nok en gang)

    SvarSlett
  3. Hei! Takk for hyppige tilbakemeldinger, det er kjekt. Skal ikke du snart i loppekassa? Eller er det kanskje slik at du må opp midt på natta for å sjekke bloggen vår? Isåfall er det smigrende.
    Når det skal være sagt, la vi ikke merke til skriveleifen før du opplyste om det. Gro og Roy

    SvarSlett
  4. Ja, står opp hver natt ca. klokka 03:00 og sjekker om det har kommet nye innlegg i bloggen. :D

    Nei da, nå er det nok straks sovetid her i Norge i alle fall..

    Vidar

    SvarSlett
  5. Hei igjen!
    Måke-ekorn-bildet var flott.
    Så, nå gikk Mustangene i stim. Ja, slik er det langs Route 1.
    Jeg har hørt at de antisnorkemaskiner i Junaiten, dersom det kunne være noe å tenke på.
    De som red Mustang før, de sov, når nødvendig, opppå hesten, ikke i den. Kanskje det var mer bekvemt?
    Faderen

    SvarSlett