Reisebrev nr 5: USA - Snø i 35 varmegrader!

Ny dag, nye opplevelser, denne dagen hadde vi målsetning om å komme oss igjennom Idaho. Nå vil vi ut til kysten! Ørken- og fjellandskapene har vært helt utrolige og ikke minst uforutsigbare, men ekte nordmenn som oss er nå engang avhengig av lukten av hav og salt.

Gjennom Idaho dukket plutselig en nasjonalpark ut av det store intet, og selvsagt måtte vi kjøre gjennom og se. Og etter at vi hadde forlatt den friske og behagelige temperaturen i Rocky Mountains, begynte gradestokken igjen og krype opp mot 35 varmegrader. Denne nasjonalparken besto av et lavalandskap med merkelige formasjoner, grotter og minivulkaner (forlengst utdødde), Moon crater var det betegnende navnet. Landskapet var svart og goldt, og plutselig oppdaget Roy en liten grotte som var et par meter dyp og påsto hardnakket at han så snø i bunnen. Realistisk som jeg er, hadde jeg store problemer med å tro at snø kan overleve i denne varmen, men jammen hadde han ikke rett. Vi forstår enda ikke dette merkelige fenomenet, men noen locals kunne bekrefte at snø var det.

Og jeg som enda lever på de gode barndomsminnene fra "Huset på prærien" kvikna til bak kartene i passasjersetet da vi så opptil flere skilt som henviste til "prærien". Nå hadde vi endelig funnet den ekte prærien!

Byene vi kjører igjennom er i sannhet forskjellige. En prikk på kartet kan være alt fra to hus (som dere ser på bildet), eller en overraskende stor by med opptil flere moteller og et lass av butikker. Ikke lett å bli klok på. Nå har vi havnet omtrent midt i Oregon, i en by som heldigvis hadde overnatting. Hines heter den. Øl hadde de også på super'n, så nå er fredagskvelden redda.